Vil du vite hvordan det er å leve med "flashbacks"?

Jul og flashbacks...

Når jeg skriver dette er det 3 juledag. For meg er julen ganske bipolar.
Julen når jeg vokste opp var ofte en veldig tung tid. Pappan min er psyk og også alkoholiker. 
Dette har vært en del av den han er så lenge jeg kan huske, og har derfor gitt mye utfordringer i det å feire sammen med han. Jeg tror pappa selv har slitt med julen helt siden han var liten, da farfar også var veldig ustabil. Pappa drakk alltid mye i jula, ofte var han full fra november og langt ut i januar!
Dette gjorde oss (mamma, lillesøster og meg) Veldig usikre, utrygge og ikke minst utsatte for lunene hans. Jeg husker at Mamma var glad når vi feiret jul hos andre. Det var roligere da, tryggere...

Men de julene vi hadde hjemme var ofte veldig strevsomme. Pappa var full, mamma var redd og jeg og lillesøster ønsket oss vekk. Men det var ikke mulig, vi var tross alt hjemme. Pappa ble veldig destruktiv i jula. Han ødela ting, snakket (skrek) stygge ting etter mamma, og snakket ned om alt og alle. Han var nemlig best i alt!
Og han drakk så j*vlig. Alle fikk gjennomgå. Men jeg orker ikke å gå i detaljer her.
For det er nemlig en av de tingene og utløser flashbacks. 
Mens jeg sitter å ser på noe, eller snakker med noen, så ser jeg plutselig bilder fra ting som skjedde for over 30 år siden. Jeg syntes det lukter alkohol, eller juletre (og ingen ting av det finnes i huset mitt) Noen ting jeg virkelig liker smaker helt feil. Og selv om jeg vet at jeg har det bedre når det har gått litt tid, Så har jeg det tøft når det står på. 
De verste traumene kommer om natten, jeg gråter, går i søvne. Får lakenskrekk, og vil helst sove på sofaen. Jeg er ikke veldig lett å dele seng med kan du tro. Takk og lov så er jeg veldig godt gift. Med en mann som ikke får panikk av at jeg er ute å rører.

Vell der var det noen tanker fra meg

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Lager meg en oversikt over innholdet i skaper og frysere

Knuste drømmer og nye håp.

Så lenge siden jeg har vært her inne... Men "here we go"