Må klage litt i dag... ( en dårlig dag, med mye smerter)

Om hodepiner og øresus...



Jeg er en av de "heldige" som har en alvorlig grad med øresus. Det påvirker nesten alt jeg gjør, for i mitt hode er det aldri stille... Jeg har mange forskjellige lyder noen er der hele tiden, noen dukker opp når jeg er stressa, syk eller sliten. Noen av lydene er bare på et øre, og det er disse som er værst, fordi de ikke er like så blir hjernen utslitt av å velge side hele tiden.
På toppen så har jeg kronisk hodepine, noen dager har jeg lyst til å smelle hodet i veggen. Jeg er lei av smertestillende... Lei av dårlig søvn. Og ønsker meg ro, om så bare i en time... Jeg har også migrene, og det er ofte ikke lett å vite hva som er hva. Jeg er først sikker når jeg blir kvalm. Når jeg har migrene vil jeg gjerne ha det stille og mørkt... Men stille finnes ikke med øresusen... 
Dette driver meg snart til vanvidd... Sist jeg var hos legen, så snakket vi om å bli henvist til en nevrolog, og å ta mr av hodet... Lyden av mr blir sittende i hodet mitt i uker etterpå... Men med alle smertene tror jeg at jeg er nødt til å finne ut om det er en skade eller hevelse i hjernen... Tanken på at det kan være noe med hjernen skremmer vannet av meg... Jeg håper at de kan finne ut av noe, for å leve som jeg gjør nå er veldig slitsomt... Jeg håper å få noe hjelp med tinitusen, selv om jeg er veldig redd for at den hjelpen er høreaperat... 
Noen ganger skulle jeg ønske at noen rundt meg viste hvordan det er å ha det sånn, selv om jeg ikke unner noen å ha det sånn. 
Jeg har også store smerter i hofter og ankler... Så smertefrie dager finnes ikke...
Nå ble dette en stakkars meg post, men er det ikke det blogger er til for? å kunne blåse ut på godt og vondt? 
Å leve med mye smerter er noe som gjør at det meste skjer innen for husets fire vegger, takk og lov er jeg glad i å lage mat, og drive med håndarbeider. Men klart jeg føler meg isolert, at jeg går glipp av noe. At det er mye jeg må si nei til... Og på dager som i dag, så føles det veldig trist. 
Takk og lov så er MrT min største hjelper :) Han, hunden og ungene er det som gjør dagene verd å leve, jeg er så glad jeg ikke må takle dette alene!!!
Det er ikke lett å måtte løpe til leger, spesialister og behandlere er tøft...
Men jeg må gjøre alt jeg kan, for det er ikke "levbart" sånn som det er nå...

Men nå har jeg vell "sippet" nok for i dag.

Takk for at du tok deg tid til å lese

-villemo som er sliten og litt motløs i dag.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Lager meg en oversikt over innholdet i skaper og frysere

Bilde
Lager innholdslister. Dette er bare 2 av sidene jeg har laget. Jeg er med på et utfordring om å bruke 80% av hva vi pleier å bruke på mat på en måned, siden vi ikke har hatt særlig oversikt på en god stund, så tror jeg at det kommer til å bli ganske enkelt. Jeg startet med å lage lister over alt vi har, og jeg har delt det opp i: Dypfryser, Fryser på kjøleskapet. Kjøleskap. Tørrvarer. Boksevarer. Grønnsaker og Krydder. Det ble litt av en tanke vekker... 👍 Jeg har 38 forskjellige krydder... Så det skal være mulig å sette smak på det meste! Jeg bruker listene jeg har laget til å sette opp ukesmenyer. Jeg handler så lite som overhode mulig, men brød og melk må handles inn en dag i uka, når ungene er her så handler vi inn mer. Jeg hander så mye jeg kan på 50%, som jeg legger rett i fryseren når jeg kommer fra butikken. Det sparer vi mye på. Vi handler også på  Holdbart en gang i uka. Er så glad vi har fått en sånn butikk i nærheten!  Jeg håper du vil finne l...
Les mer

Knuste drømmer og nye håp.

Bilde
I dag har jeg besøkt en gammel drøm. Jeg har brukt 100vis av dager og Gud vet hvor mange timer der. En gang var håper at ungene skulle vokse opp der. I dag er det helt falleferdig... Inngangspartiet Sideveggen (ble malt for 15 år siden) Gårdsplassen Verdens fineste stabbur. Jeg og lillesøsteren min jobbet så hardt for å holde liv i denne plassen. Når vi holdt på der oppe, da var gårdsplassen en samlingsplass. Vi hadde fester og masse besøk der oppe. Lillesøster har bodd der oppe flere sommerer. Det var en samlingsplass. De fleste som kom hjalp til. Vi tok eierskap til denne vakre plassen. Plassen hører ikke oss til, vi har ingen eierett der. Men det tilhører i det utvidede familien.  Dette var drømmen, et sted vi var villige til å bruke fritiden på, selv om vi kjørte moped dit, og det tok nesten 2 timer. Vi reise opp i alle helger, ferier og når vi hadde mulighet ellers. Vi har ryddet hele plassen med ljå, reparet og gjort alt i vår makt for å holde...
Les mer

Så lenge siden jeg har vært her inne... Men "here we go"

Som dine dager er, skal din styrke være...  Dette innlegget kommer fra en sliten meg, jeg ble operert på torsdag.  Har hatt store problemer med inngrodde negler, så etter å ha ventet siden april fikk jeg time sist torsdag. Takk og lov for at man har flere sykehus når man bor i mitt omeråde!!!  Jeg fikk først beskjed om at det var 6mnd å vente på å få time på A-hus. Men etter å ha skjekket litt, så fant vi ut at det var mye mindre vente til på Kongsvinger :) Så da ble det bestilt time der og jeg kom raskt inn og ble operert på torsdag. Når kirurgen fikk se neglen min, så fortalte hun å det var en alvorlig deformasjon på neglen og at den var basert på Psoriasis under neglen. Så da ble det bestemt at jeg fjernet over 80% av neglen på høyre storetå.  Så nå venter jeg på inkalling til operasjon på venstre tåa... Gruer meg til det, det blør masse etterpå og det banker som bare f**n... Jeg blir lei av å gå med smerter, lei av smertestillende medisiner og sårstell...
Les mer