Lykke for lite

Tidenes start på dagen. Våknet i dag og så en skygge gå forbi vinduet, så jeg går å åpner døren. Utenfor står det en dame med en stor sprøyte i handa. MIN første tanke er: Du er ikke våken, dette er et mareritt! Så sier damen, jeg er her for å behandle mot skadedyr, så jeg skal bare sprøyte litt maurmiddel her. MIN andre tanke: Kjære Gud jeg håper jeg har på meg klær... Sier takk til damen for at hun sa i fra, før jeg lukker døra og kikker nedover meg selv, takk og lov hadde jeg på nattkjole (flax!!!) Jeg har skrevet om hvordan det er å ha mye mareritt og sove dårlig før, men nå i det siste har det tatt helt av. Sikkert fordi det skjer veldig mye om dagene, så jeg er sliten.  Bilde 1 er hvordan høyre storetå nå, 4 uker etter operasjon... Bilde 2 er fra dagen jeg ble operert. På mandag skal jeg opereres igjen, denne gangen på venstre fot. Gruer meg så jeg er helt kvalm... Natta verden

Fra klokken 22 til kokken 0330. Mannen min legger seg ca klokken 22, han viser med at han låser bilen... Klokken 2230, ut se at bilen er låst, lufte hunden. Tar meg en røyk og går inn. Ser litt på youtube. 2230 syntes jeg hører lyder utenfor, går ut. Ser om bilen er låst, teller bildekk utenfor og sjekker om noen har åpnet boden. Tar meg en røyk og går inn . Ser litt på tv. 2300 tar medisinene mine, ser etter at hunden har vann, går innom badet for å se om det er der jeg hører stemmer fra (det er lettere å høre naboen der) Hører ingen ting.  Spiller litt på telefonen. 2330 må ut å se om bilen er låst, tar med hunden. Ser over bilen, teller alle bildekk og tar en røyk. Går inn, må stoppe utenfor soverommet hører mannen min puste (snakk om angst) Setter på en dokumentar i håp om at jeg sovner.  2400 ser over at alle vinduer er lukket, inn på kjøkkenet og ser at ingenting står på der inne. Åpner og lukker kjøleskapet (må vite at det er lukket ordent...

I dag har jeg besøkt en gammel drøm. Jeg har brukt 100vis av dager og Gud vet hvor mange timer der. En gang var håper at ungene skulle vokse opp der. I dag er det helt falleferdig... Inngangspartiet Sideveggen (ble malt for 15 år siden) Gårdsplassen Verdens fineste stabbur. Jeg og lillesøsteren min jobbet så hardt for å holde liv i denne plassen. Når vi holdt på der oppe, da var gårdsplassen en samlingsplass. Vi hadde fester og masse besøk der oppe. Lillesøster har bodd der oppe flere sommerer. Det var en samlingsplass. De fleste som kom hjalp til. Vi tok eierskap til denne vakre plassen. Plassen hører ikke oss til, vi har ingen eierett der. Men det tilhører i det utvidede familien.  Dette var drømmen, et sted vi var villige til å bruke fritiden på, selv om vi kjørte moped dit, og det tok nesten 2 timer. Vi reise opp i alle helger, ferier og når vi hadde mulighet ellers. Vi har ryddet hele plassen med ljå, reparet og gjort alt i vår makt for å holde...

Lørdag, og litt familie tid. I dag har vi vært på besøk hos svigermor, Det var fint å være med svigermor, hun var blid og likte å prate i dag. Det er merkbart hvordan demens herjer med hjernen hennes. Men i dag var hun mer til stede, vi hadde med en liten blomst til rommet hennes. Det ble hun glad for :) Så reiste vi innom noen i "dalen", det var også hyggelig, men slitsomt... Noen mennesker har kjappe og enkle løsninger på ALT!!! Og sånt blir jeg sliten av. Det er veldig greit å gi gode råd, men det kan være lurt å lytte litt først. Sitter å lurer på hvordan i alle ville jeg skal bli beedre forstått. Og jeg vet at hvsi jeg hadde snakket sånn til dette menneske, så hadde vedkommende vært såra i ukesvis! Håper jeg kommer på noe. -villemo

Bare en tå... Sånn så jeg ut sist fredag, i dag værker og blør det Jeg er så sliten, og lei. I dag gråter jeg, for jeg har store smerter, og i og med at jeg vet at jeg skal operere venstre storetå om 3 uker så er dette et mareritt. Jeg orker ikke at kroppen min ikke tåler noe. Selv om jeg går på antibiotika så får jeg betennelser hele tiden. Skulle ønske denne kroppen snart kunne spille på lag! Det er litt rart for jeg har alltid vondt, kroniske smerter i store deler av kroppen, men de kjenner jeg. Jeg vet hvordan de føles, og hvor mye jeg kan gjøre før de slår meg helt ut. Men alle disse "små" operasjonene setter meg veldig ut. Betennelsene gjør at medisinene ikke virker som de skal og jeg er livredd for å bli blodforgiftet igjen. Jeg har overlevet det 2 ganger, og har ingen ønske om å gjøre det igen ( det er ikke sikkert hjertet tåler det...) og jeg vil ikke at de rundt meg skal være redde! Nå skal jeg ta medisinene mine, så jeg forhåpentlig får sove litt, ...

Som dine dager er, skal din styrke være...  Dette innlegget kommer fra en sliten meg, jeg ble operert på torsdag.  Har hatt store problemer med inngrodde negler, så etter å ha ventet siden april fikk jeg time sist torsdag. Takk og lov for at man har flere sykehus når man bor i mitt omeråde!!!  Jeg fikk først beskjed om at det var 6mnd å vente på å få time på A-hus. Men etter å ha skjekket litt, så fant vi ut at det var mye mindre vente til på Kongsvinger :) Så da ble det bestilt time der og jeg kom raskt inn og ble operert på torsdag. Når kirurgen fikk se neglen min, så fortalte hun å det var en alvorlig deformasjon på neglen og at den var basert på Psoriasis under neglen. Så da ble det bestemt at jeg fjernet over 80% av neglen på høyre storetå.  Så nå venter jeg på inkalling til operasjon på venstre tåa... Gruer meg til det, det blør masse etterpå og det banker som bare f**n... Jeg blir lei av å gå med smerter, lei av smertestillende medisiner og sårstell...